Historien
For ca. 10 000 år siden, mot slutten av siste istid, lå Larviksdistriktet under en isbre og havets overflate. Foran isbreen bygde det seg opp en morenerygg, som er det geologiske utgangspunktet for Farriskildene. Da isen trakk seg tilbake, hevet landet seg, og morenen steg opp av havet. Det er på denne morenen Bøkeskogen i Larvik ligger i dag.
Det vannet som tappes fra Kong Olav Vs kilde i dag er en blanding av mineraler som er dannet for flere tusen år siden, og regnvann som trenger ned i jorden. Regnvannet filtreres og renses på vei ned gjennom jordlagene og det tar 15-20 år til det er fremme ved tappestedet.
Der kilden sprang
Historien om Farris-kildene starter som kurbad, grunnlagt av Karen Linaae i 1843. Gjestene ved kurbadet badet i det kalde svovelvannet og drakk det klare kildevannet. Karen Linaaes kurbad ble kjent i medisinske kretser. En viktig del av behandlingen var å drikke fra mineralkilden for å oppnå helsemessig gevinst. Analyser utført rundt 1870 bekreftet kildens medisinske verdi og badeanstalten ble utvidet av lege I.C. Holm. Badet ble godt kjent også utenfor landets grenser, og det ble et populært sted for forretningsfolk, politikere og embetsmenn i 1880-1930 årene.
Fra Salus til kongelig
16. august 1907 ble forløperen til Farris, Salus tappet for første gang. Det var et godt navn, fordi Salus er navnet på en romersk gudinne som står for sunnhet og lykke.
De to Farris-kildene fikk kongelig tillatelse til å hete Kong Haakons Kilde og Dronning Mauds Kilde. Salus brukte den kongelige tilknytningen til å markedsføre seg; ”Kong Haakon foretrekker Salus fremfor andre mineralvann”.
I 1915 skiftet Salus navn, og en ny fabrikk sto klar, den samme som tapper Farris den dag i dag. Det nye navnet ble Farris etter den vakre innsjøen nord for Larvik, både fordi det passet godt i utlandet, og fordi det hadde en egenart som ikke kunne forveksles med andre mineralvannsprodusenter i inn- og utland. I starten var nemlig eksport et stort satsingsområde, og sto for en betydelig del av omsetningen.
Siden 1960-tallet og frem til i dag har utviklingen av Farris vært enorm. I 1970-årene ble Farris tilgjengelig over hele landet, og ble raskt en ”allemanns-drikk”. I 1976 ble Farris for første gang tappet i litersflasker, og Farris naturell (Blå) ble introdusert i 1988. Før den tid hadde Farris kun en variant – hvit Farris med noe høyere kullsyrenivå enn dagens varianter.
I 1993 kom Farris for første gang på plastflasker, og i 1995 ble hvit Farris tatt ut av sortimentet. Farris Sitron ble lansert som den første smaksvarianten i 1990, og Farris Lime fulgte på i 1995. De smaksatte Farris variantene ble svært godt mottatt og salget har fortsatt å øke de senere årene.
Farris Bris ble lansert i 2005, en serie for de som ønsker lavere kullsyrenivå og mer smak.